Klinisk hypnose som et terapeutisk verktøy


Hva er klinisk hypnose?

  • Kan defineres som en endret bevissthetstilstand med fokusert oppmerksomhet som kalles transe
  • I transe er man er mer tilgjengelig for terapeutiske forslag, eller suggesjoner, som er i overensstemmelse med klientens egne ønsker
  • Er endringsarbeidet som skjer i transe
  • Kan skape en forventning om mestring, kontroll og håp


Hypnose benyttes i behandling av en rekke ulike tilstandsbilder, eksempelvis:

  • smerte eller kvalme
  • sengevæting
  • angst
  • irritabel tarm
  • smerter
  • astma
  • depresjon
  • tvangslidelser
  • søvnvansker
  • fobier
  • avhengighet
  • post- traumatisk stressforstyrrelse
  • tics
  • uvaner
  • medisinske prosedyrer


Sette seg selv i transe

I terapi er det ikke slik at pasienten blir hypnotisert av terapeuten, men snarere slik at pasienten hjelpes til å sette seg selv i transe.


Transe oppstår naturlig og i mange sammenhenger som i barns lek, når vi dagdrømmer eller når vi «forsvinner» inn i en god bok og glemmer det som skjer rundt oss for en stund.


Gjennom terapeutens bruk av språk, intoning og ulike teknikker som avspenning, pust, telle ned og forestillingsbilder, kan pasienten oppleve å komme i en tilstand som kjennetegnes av dyp fokus.


I denne tilstanden kan vi få bedre kontakt med, og kontroll over kroppslige prosesser, tanker og følelser.

Vi kan forestille oss og erfare nye handlingsmåter i en problematisk situasjon, og øve på disse i fantasien for så å inkorporere disse handlingsmåtene i virkeligheten.


Hentet fra: Maren Østvold Lindheim, spesialist i barne- og ungdomspsykologi, Norsk psykologforening


Hvorfor prøve hypnose?

Fordelen med å bruke klinisk hypnose at vi også har fokus på å tilrettelegge for at kroppen skal være mer avslappet og oppmerksomheten mer fokusert. Ved å ha fokus på å hjelpe kropp og sinn med å havne i denne modusen, øker vi sannsynligheten for at endringene vi ønsker å oppnå raskere finner sted. Hjernen lærer raskere og er mer åpen for endringer og nye "forslag" når vi føler oss trygge og avslappet. Er vi stresset (kroppslig og eventuelt ubevisst) vil ofte forsvaret vårt og motstanden til endring (frykten for det nye) være sterkere og gjør veien lengre. 


Du kan også tenke deg at hvis du i realiteten måtte velge mellom å fokusere på å løpe fra en farlig bjørn (overleve - stressmodus, fight, flight, freeze, frawn) versus det å endre en uvane (slutte å røyke), så ville hjernen raskt og instinktivt ha prioritert å sikre overlevelse fremfor endring. 


Befinner vi oss derimot i en avslappet og trygg modus (rest and digest), har kroppen og hjernen overskudd til å gjøre indre arbeid/prioritere andre prosesser. Vi kan bare være i en av to moduser om gangen, enten stresset eller avslappet/trygg. Dette handler om hvordan nervesystemet vårt reagerer på omgivelsene og hvordan vi tolker situasjonen vi er i (om vi tolker det som en potensiell fare eller ikke). I mange tilfeller kan kroppen vår igangsette stressprosessen, selv om vi bevisst opplever at vi er avslappet (eksempelvis når vi er overtrøtt og føler vi har mer energi). Stress utløses i kroppen vår når vi enten bevisst eller ubevisst (kroppslig, instinktivt, automatisk) opplever en mismatch mellom ressursene vi har og oppgaven vi står overfor. 


Gjennom suggesjoner/forslag bruker vi metaforer/mentale bilder og dermed et språk som fryktsenteret vårt forstår mye bedre. Fryktsenteret vårt forstår ikke forskjell på virkelighet og fantasi og har en tendens til å tolke ting veldig bokstavelig. Det minner om hvordan vi tenker som barn, før vi har utviklet evnen til å være selvbevisst, tenke abstrakt og planlegge frem i tid. Derfor kan det også være gunstig å bruke dette språket når vi bearbeider følelser, tanker, handlingsmønstre og mestringsstrategier, fremfor å kun bruke det logiske, abstrakte og "fornuftige" språket. Skal du forklare noe til en treåring eller femåring er det fordelaktig å bruke et språk som passer utviklingstrinnet/forståelsen barnet har. Det samme gjelder når vi bearbeider ubevisste/automatiske prosesser (assosiasjoner - koblinger som sitter i fryktsenteret, som eksempelvis sprøyter og frykt/smerte).