For å kunne mestre livets motgang må vi gradvis lære oss å forstå, akseptere og håndtere egne følelser. Det gjelder spesielt i forholdet mellom voksen og barn, skriver Aksel Inge Sinding.

Hva gjør du når sønnen din er kjemperedd for å presentere noe for klassen dagen etterpå, eller hvis datteren din ikke får sove fordi hun savner mamma som bor et annet sted? Prøver du å muntre opp og gi råd, eller prøver du å avlede eller bytte tema?

Hvorfor er det så sårt, skamfullt og flaut å fortelle fastlegen (og andre) hvordan vi har det? Hvorfor er vi redde for å ikke bli trodd eller tatt på alvor? Hvorfor er det lettere å skylde på magesmerter enn å si at man har vondt i sjela? Hvorfor tviler vi på signalene vår egen kropp sender oss?

Å være sterk er en egenskap vi alle etterstreber å ha. Få av oss stiller i imidlertid spørsmål om hva det vil si å være sterk.Vi vokser opp i en kultur hvor styrke handler om å ikke vise følelser, i hvert fall ikke negative, ha kontroll, ikke bry seg, ta seg sammen, være selvstendig, lide i stillhet, være hard og barsk, og for all del ikke spør eller ta imot hjelp.

Noen ganger er det eneste vi trenger, et annet menneske, som tør å stå i stormen med oss. De fleste av oss, meg selv inkludert, har ofte et behov for å forhindre, fjerne eller skjerme andre fra dårlig vær. Vi ønsker ikke å se andre streve, spesielt ikke de som står oss nær. Å se andre ha det vanskelig, vekker ofte ubehagelige følelser i oss.

Gjennom rehabilitering for langvarige smerter snakker jeg ukentlig med flere mennesker som er frustrerte, sinte og i sorg over å ha tapt funksjon. Felles for disse menneskene er at de alltid har vært eksepsjonelt sterke. Det er gjennom sin styrke de har klart å oppnå sine mål, stå i flere livskriser og komme seg opp og frem i livet. De opplever nå at de totalt har mistet sin styrke og at de har blitt maktesløse.

Hjernen vår er som en skog. I skogen finnes det mange forskjellige stier. Noen er godt opptråkket og velbelyst. Disse stiene er kjente, vi har gått på de hele livet. Stiene føles trygge, for vi vet hvor de tar oss. Det finnes også andre stier i skogen. Noen er mer gjengrodde enn andre. Det finnes mange ukjente stier i skogen, stier vi aldri har våget oss ut på eller utforsket.

Jeg har hele livet tatt valg basert på frykten min for ikke å bli likt, for å bli avvist og forlatt.Når jeg har stått ovenfor et valg, har jeg alltid stilt meg selv feil spørsmål, og handlet deretter: Vil andre like meg mer hvis jeg gjør dette? Ettersom årene har gått, og jeg har blitt bedre og bedre på å please andre, har jeg merket at jeg selv har blitt mer og mer utilfreds. Utilfreds i eget sinn og kropp.